Tid for å lage vin?
Under har me samla nokre av våre beste tips for å lage eigen vin av frukt og bær.
Sumaren er på hell, og hagen bugner av frukt og bær. Og skapet er allerede fylt til randen av syltetøy og gele. Så kva skal ein lage med resten av årets frukt?
Vin så klart! Eller sider.
Vin har blitt produsert av heimedyrka råstoff i lange tider. Og me skil gjerne i to ulike typer vin, hetvin 16-18% og bordvin på rundt 10-14 %. I hetvin nytter ein større mengder sukker for å opnå høgare alkolhol%. Og er ein vintype som gjerne toler veldig lang lagring. Mange har erfart å finne flasker fra tidligere generasjoner som framleis er drikkende, og vell så det.
Bordvin lager ein med mindre sukkermengder, og derfor mindre alkohol%. Dette er vin som ikkje trenger like lang lagring, og fint kan drikkes etter nokre måneder på flaske. De fleste vil nok likvell oppleve at resultatet er veldig mykje bedre med 6mnd lagring.
Sider er ein musserende drikk der ein har fått kullsyre i flaska, enten naturlig eller ved å tilsette kullsyre. Me omtaler gjerne cider/sider på drikke opp til 8-9 % og musserende vin over dette.
Me er kanskje mest kjent med sider i form av eplesider. og her er det mange tradisjoner for korleis sideren vert laga. Både i alholstyrke og om den er med eller uten kullsyre.
Tradisjonelt i Hardanger kan man gjerne finne 10% eplesider, som ikkje har noe kullsyre. Mange siderpodusenter lager i dag sider med ein mindre alkohol% og har også sider med kullsyre.
Fordelen med å gjere dette sjølv et at du kan gjerne mikse og trikse akkurat slik du vil. Det er kun fantasien som kan sette stopper for kva du kan blande av frukt og bær. Om du vil ha den sterk eller svak, med eller uten kullsyre er heilt opp til deg. Musserende hylleblomst vin med ingefær. Blåbær og aronia -vin. Eller ein musserende jordbær og rabarbra sider.
Me anbefaler ofte å holde seg på ein 6-9% om ein vil lage ein musserende vin/sider. Da trenger den ikkje så lang lagring, og det er enkelt å få kullsyre i flaska.
Me har lage ein enkel innføring i vinlegging med forklaring på de uike tilsettingen og ei enkel framgangsmåte.
Vinlegging med Vestbrygg